03.12.2012

EKSAMENS NERVER

Hei dere... Jeg har eksamen til tirsdag jeg, i ex.phil. Jeg fikk ikke plass p noen seminar, s jeg ble automatisk selvstudiestudent p dette emnet, heldige meg. Jeg skjnte allerede fra starten av at jeg kom til slite nettopp p grunna av dette, for jeg trenger oppflgning. Bare se p meg n, to dager til eksamen og jeg skal starte lese i morgen - dagen fr dagen. Jeg har i hele dag "forberedt" meg p finne frem boken og starte lese, notere og sette meg inn i denne verdenen. MEN, dagen har blitt til se p The Mentalist og vrt psykolog i mitt eget hode. Hva er galt med meg? Hvorfor har jeg ikke startet fr? Vil jeg med vilje mislykke?

Nei, det er akkurat det. Jeg er p et studie som jeg elsker. Tanken ha en batchlor grad i dette studiet gir meg gsehud og et stort smil om munnen min. Dette er akkurat det yrket jeg drmmer om, og som er givende og spennende. S. Hvorfor sitter jeg her og er ekstremt skuffet, forvirret og lei meg?

Som jeg nevnte s har jeg vrt psykolog i mitt eget hode i dag. Og jeg har kommet frem til at jeg har ekstremt eksamensnerver, som lammer meg helt fullstendig i eksamensprosessen. Jeg er s redd for selve eksamenen, at jeg ikke tr gjre noen ting. Jeg frykter over alt p jord stryke; ikke f stipend, skuffe foreldrene mine og ikke minst meg selv. Jeg klarer til og med ikke la det motivere meg til nilese i bkene, notere og markere som en galing. Neida, jeg gjr andre ting.

Jeg har vrt hos psykolog og ftt hjelp av PPtjenesten p barneskolen p grunn av prestasjonsvansker p skolen. Jeg var sikker p at jeg var ferdig med det, og at jeg hadde vunnet over det monsteret. Men kanskje jeg ikke har det? Har jeg prestasjonsvansker som lammer meg av frykten for feile? Og hva kan jeg gjre for fikse dette?

S her sitter jeg med en hodepine som ikke vil forsvinne med smertestillende, svn eller vann. Det beste er vell legge meg, men sove fr jeg nok ikke. P tirsdag ettermiddag vet jeg ikke om jeg kommer til vre lettet over at det er over, for hva er det vre lettet over nr man er klar over at man selv har valgt utsette dette faget og m ta det opp igjen fordi man har strket og ikke gjort det bra frste gangen? Hva vil det gjre med meg om jeg stryker? Er det slutten for min batchlor grad p grunn av prestasjonsvansker og eksamensnerver?

nsk meg lykke til, jeg vet jeg trenger det. sj, dette er ikke bra.

M.

14.11.2012

THOSE AWKWARD MOMENTS

Jeg har med havne i kleine situasjoner... I dag skulle jeg vrt med p quiz p universitetet, fordi det er en uke til jeg har eksamen i det gjeldende faget og jeg trenger en dose sosialt n! Jeg skriver skulle fordi det ikke ble noe av, jeg dro hjem. Hun jeg skulle mte der oppe hadde ikke strm p mobilen (eller noe) s samtalen gikk rett til telefonsvareren hennes nr jeg ringte og var fremme. 10 minutter til det startet, s jeg gikk inn for se om jeg kunne finne henne! Neida, bare 1.000 ukjente personer som stirret p meg idet jeg scannet rommet etter "Julie". Men hun var ikke til finne. S jeg sto utenfor en liten stund, da jeg hrte at de hadde startet quizen der inne. NO WAY at jeg gr inn i det rommet igjen uten kjenne en sjel - alene. S jeg tok t-banen hjem igjen, flte meg forlatt og teit. Og ikke minst alene.

Satt ut av hele situasjonen, som jeg syns var veldig klein, gikk jeg p Mega og kjpte meg brus og godis. Enda noen trre timer forran bkene, uten noe sosialt p lang sikt. TAKK GUD for at jeg skal p julebord til lrdag!

nsk meg lykke til, kan hende jeg sovner helt til eksamen er over.. oh no

Har du noen kleine situasjoner dele? Please?

M.

12.11.2012

THE STORY OF MY LiFE

Incompatible, it don't matter though
'cos someone's bound to hear my cry
Speak out if you do
You're not easy to find

Is it possible Mr. Loveable
Is already in my life?
Right in front of me
Or maybe you're in disguise

Who doesn't long for someone to hold
Who knows how to love you without being told
Somebody tell me why I'm on my own
If there's a soulmate for everyone

Here we are again, circles never end
How do I find the perfect fit
There's enough for everyone
But I'm still waiting in line

Who doesn't long for someone to hold
Who knows how to love you without being told
Somebody tell me why I'm on my own
If there's a soulmate for everyone

If there's a soulmate for everyone

Most relationships seem so transitory
They're all good but not the permanent one

Who doesn't long for someone to hold
Who knows how to love you without being told
Somebody tell me why I'm on my own
If there's a soulmate for everyone

Who doesn't long for someone to hold
Who knows how to love you without being told
Somebody tell me why I'm on my own
If there's a soulmate for everyone
If there's a soulmate for everyone

M.

08.11.2012

NYE MBLER i LEiLiGHETEN!

Jippi! Er det noe jeg elsker, s er det vre p IKEA! Jeg har jo bodd i Oslo n siden august, og fikk det bra mblert med en gang, men n har jeg jo "levd mblene inn" og lagt merke ting som mangler! S, etter litt irritasjon i en stund har jeg skaffet meg et langt speil, noen bilder til ha over sengen min og et skrivebord som har hylle og stor benk! Da kan jeg bruke det som skrivebord med plass til Macen, alle de ti tusen bkene mine og andre ting! I hyllene kan jeg ha litt orden s det ikke blir s lett rotete her, og i tillegg kan jeg bruke det som spisebord nr jeg har gjester! Genialt! Bildene over sengen gjorde soverommet litt mer koselig og personlig, og ikke s tomt! Det har manglet noe der... Og n kan jeg se hele meg i speilet, og ikke bare ansiktet mitt i baderoms-speilet! S jeg er kjempe fornyd med dagens handel. Alt passet inn som jeg hadde sett det for meg, og n er leiligheten min komplett! For en lettelse.

N som jeg har skrivebord p plass er jeg klar til lese til eksamen. Jeg syns faktisk det er gy sitte her, s fornyd er jeg! Fr hpe det ogs gjelder med bkene... nsk meg lykke til, starter med en gang jeg! (Om ikke det er noe morsomt p tv-en, hihi)

M.

06.11.2012

POSiTiV TiLBAKEMELDiNG!

Hurraaaaaaaa! Jeg fikk sren meg jobben p Moods of Norway! S n er jeg lykkelig! Det eneste triste med det er at jeg m slutte p skobutikken, hvor jeg har ftt gode venner!

Hvor jobber du?

M.

05.11.2012

SANNHETENS TiME HAR KOMMET

Som jeg fortalte i innlegget under, s har jeg vrt p intervju hos Moods of Norway i forrige uke. I dag skal jeg f vite om jeg har ftt jobben eller ikke.

Jeg fikk telefon av henne jeg hadde intervju for, midt under en viktig time p et semenar i dag. S jeg kunne ikke ta telefonen! Nr jeg sendte henne melding om at jeg kunne ringe henne opp igjen med en gang, fikk jeg svar at jeg skulle ringe i kveld. Hva tror dere det har si? Er det ikke s viktig snakke med meg, fordi jeg har ftt jobben, at ikke det er ille la meg vente i spenning, for det er noe positivt i vente? Eller er hun som har ftt jobben allerede i gang, og jeg m bare f det med meg en gang at jobben er gitt bort til noen andre? Hadde jeg kunnet ringe tilbake med en gang hvis jeg hadde ftt jobben, fordi det var en glad nyhet som ikke kunne vente?

Jeg ringte kl 20:30, da tok hun ikke telefonen. N skal jeg ringe igjen kl 21:00 - vi fr se hva som skjer!

Jeg har en drlig flelse med dette. Magen min sier at det ikke er jeg som fr jobben. Men jeg hper p den positive tilbakemeldingen, for jeg trivdes veldig som Moods of Norway jente som en dag! Hadde vrt gy om det kunne fortsette ogs.

nsk meg lykke til, skal komme med nyheten ASAP!

M.

30.10.2012

... LiKE MUSiC iN MY EARS

HERREGUUUD for en dag. Er det mulig. Vet dere hva! Jeg har vrt p jobbintervju p Moods of Norway i dag! Det er nesten som en drm i oppfyldelse, bare det bli innkallet til et intervju. De tok seg tid til lese MIN sknad, med et nske om vite mer! Det er faktisk en god stund siden jeg leverte sknaden, s det som er litt dumt er at jeg allerede har en jobb... Men - hvis jeg skulle ftt tilbud om jobbe p Moods, s gjr jeg selvflgelig det. Moods of Norway banker ikke p dra mi hver dag, for si det snn.

Det var faktisk et kjempe hyggelig intervju! Jeg fikk en varm velkommst, kanskje det hadde noe med at butikken oser av kjrlighet og varme..? Og manageren var veldig vennlig. Det perfekte intervjuet, jeg fikk vrt meg selv og sagt alt jeg flte var riktig, og som jeg kan st for senere! ... - Litt skummelt fortelle dette da jeg enda ikke har ftt jobben, drit kult sitte her senere og fortelle at jeg er deperimert fordi Moods ikke ville ha meg med p traktorlasset, ogs var jeg meg selv p intervjuet. Gun to brain.

Men, om jeg FR jobben derimot, herregud jeg kommer til skrike av lykke. Det eneste jeg sitter med n som ikke er sommerfugler i magen, er de tunge steinene med drlig samvittighet ovenfor den andre jobben min. Jeg fikk min tredje lnning derfra i dag liksom... Og tre lnninger senere er jeg p et intervju hos mote-gudene, og er utro fles det som. Men jeg har lrt at man skal tenke p seg selv frst og fremst, s det er det jeg skal gjre! Ikke bare er det MOODS OF FUCKING NORWAY, men de vil gi meg et bedre tilbud enn der jeg er n. Jeg kommer til f lnningene mine til tide med riktig antall timer og alle vaktene jeg blir lovet.

Intervjuet var kl 11:00, og etter det har jeg bare vrt tre centimeter over bakken og suset rundt. Etter en liten tur i byen la jeg meg p sofaen min og ... sloknet. S det ble ikke noen forelesning p meg i dag. Jaja, hadde ikke klart f med meg noe uansett tror jeg, ettersom jeg ikke er p bakkeniv i dag.. S jeg har vet meg p krlle hret mitt, tatt litt bilder av fine ting, og ligget p gulvet ved siden av boomblasteren min og hrt p min yndlingsspilleliste p Spotify. Hehe, helt siden jeg var liten har jeg gjort det. Ligget p gulvet, hrt p musikk og ikke gjort noe p flere timer. Det er noe merkelig med det, det er underlig godt ligge p gulvet! Du kommer liksom ikke lenger ned, og kan bare slappe av. Og musikk gjr virkelig noe med meg, jeg smiler og mimrer.

Jeg har ogs ftt tilbakemelding p at oppgaven jeg leverte her om dagen er GODKJENT, s jeg har prestert! Jippi! S jeg feirer litt for meg selv her jeg sitter, er nervs og lykkelig! Herreguuud, for en dag.

M.

25.10.2012

BREMS - GiR NED - KJR LiTT ROLiGERE

Ja, noen ganger m man det. Ihvertfall jeg. Bremse, gire ned og kjre litt roligere.

Det har vrt en veldig bra dag! Jeg har latt flelsene styre dagen min, i pysj og uten sminke - men gledes- og vanlige trer i ny og ned. Jeg har ligget i sofaen min med berger-teppet mitt, drukket kaffe av UiO koppen min, og hatt Sex and The City maraton med mine favoritt episoder! Noe en hver jente trenger i ny og ned! Jeg har ogs ryddet opp i spillelistene mine p Spotify, laget noen nye og hatt volumet p full guffe. Det er alts en befriende flelse bare blse i tid og sted! Jeg har gtt rundt og hrt p alle mine mulige favorittsanger, danset og vugget for meg selv. Musikk alts, hva den kan gjre med deg! Jeg lar meg selv vre "ukul" og danse som en .. raring!

Dette kan ogs anbefales! Lover du meg prve? - Vell, jeg fr danse videre!

M.

25.10.2012

VELL, DA VAR DENNE DAGEN OVER..!

Da jeg vknet opp i dag hadde jeg det p flelsen at det kom til bli en litt rar dag, ikke en drlig dag, men ikke en bra dag heller. Den flelsen. Jeg vknet og ville sove lenger - som vanlig, men jeg sto opp. Jeg dro p skolen som planlagt, for jeg tenkte det er bedre gjre noe jeg vet fra fr av vil gi meg god samvittighet, enn den drlige typen. Jeg sto opp, orket underlig nok ikke frokost, s jeg holdt meg til to kopper kaffe. S dro jeg av grde, med den flelsen...

Jeg mistet t-banen, s jeg mtte vente i fem minutter fr den neste kom. Dette var litt rart, da jeg bor p Majorstuen og Blindern er ett stopp unna! Har vendt meg til den lukerise biten av Oslo med kollektiv transport hvert minutt til en hver retning. Ikke planlegging av rutetabell og snt, bare g nr det passer! Men, jeg ventet da.. Ved siden av en mann som spiste sushi til frokost. I lpet av den lille tiden - som fltes som en evighet, fikk jeg med meg en liten gruppe tenringer som diskuterte hylytt, og at Lars Vaular spaserte forbi.

Forelesningssalen var nesten stapp full, og i dag flte jeg ikke for forstyrre og sette meg mellom to fremmede. Jeg sto en stund og nlte p hva jeg skulle gjre, iblandt noen andre i samme situasjon. Dette var en forelesning jeg p den tiden ble litt fanget av, men jeg valgte heller dra derfra. Det var ikke dagen for sitte blandt 500 fremmede. S, jeg handlet litt p bokhandelen, fr jeg tok en tur til tanten min p 27 som bor like i nrheten. Det var veldig hyggelig, vi koste oss! Frokosten min ble thaigryte, hehe. Vi ble rastlse, s vi dro til sentrum for bare ta turen. Vi fant ut at vi skulle p Kino etterhvert, s vi s filmen "Utdrikkningslaget"! Veldig morsom film, litt rar, men den anbefales!

Ute av kinosalen igjen strmmet det inn meldinger, tapte anrop og telefonsvarer meldinger. Jeg fikk med en gang flelsen at noe var galt. Mamma skrev at hun hadde prvd f tak i meg, uten hell, og at hun var kjempe bekymret! Hun hadde kontaktet venninner og hun jeg bor med, hvor ingen visste hvor jeg var. De ndde ikke frem til meg, og det er jo unaturlig. S.. pappa var i bilen p vei inn til Oslo, mamma var hjemme redd for sin frstefdte som lever studentlivet i storbyen/hovedstaden, alene. Pluss skytedrama p Tyen, s hjalp ikke det p situasjonen. Da jeg ringte mamma reagerte hun med sinne, og var frustrert over at hun ikke kom frem til meg. Jeg ble redd og forvirret over det hele, jeg satt jo i en kinosal uten mobildekning i en og en halv time og ante fred og ingen fare. Jeg fikk straks drlig samvittighet og tenkte p de flelsene de hjemme hadde. Jeg har ingen barn selv enda, men instinktene rundt barnet sitt p denne mten er en jeg helst vil vre foruten.

Jeg ringte pappa og ba han snu, for jeg trang ingen "redning". Han forklarte situasjonen med en gang mer rolig, og jeg fikk straks fle p mine egne flelser istedet. Trene strmmet p og jeg flte meg flau og redd. Her sto jeg da, uten for kinoen med tanten min og grt i telefonen med pappaen min som var p vei inn til Oslo for finne meg og sjekke at alt var OK med meg. ...Huff, merker trykket bare jeg skriver om det... Jeg forklarte til han at hele situasjonen gjorde meg redd og forvirret, og at "faren" med bo ensomt i hovedstaden allerede er en tanke jeg bekymrer meg over. Tren strmmet p, og jeg ble mer og mer flau. S tok jeg taxi hjem, sendte melding til alle berrte andre enn mamma og pappa, og lste meg inn.

Det jeg sitter med igjen, er at det var s utrolig lett grte. Trene var der bare, og rant s fort jeg flte for det. Jeg likte ikke flelsen av at mamma og pappa flte at jeg var i fare, og at de var ndt til dra innover fordi jeg ikke svarte p telefonen. Bor jeg alts i en s farlig storby? Kan jeg bo ensomt og ikke la alle vite hvor jeg er til en hver tid? Er ikke det aktuelt lenger?

Jeg sitter ogs igjen med den varme flelsen av at noen bryr seg om meg. De nlte ikke med "redde meg" og lete etter meg. "Tenk om noe hadde vrt galt" som mamma sa. Som jeg allerede har sniket inn noen ganger, s bor jeg ensomt. Jeg er litt ensom her i storbyen. Jeg bor med ei jeg ikke kjenner fra fr av, selvom jeg har venninner rundt meg. Jeg trakk dessverre det korteste stret nr det gjalt "samboer-lykke" denne gangen, da alle rommene var "fulle". Det var ikke plass til meg noe sted. At noen tenkte p meg var kanskje ekstra sensitivt. Det er faktisk noe jeg har tenkt litt p fr og.

"Hvis ikke vi hrer fra deg, eller vet hvor du er til tider, nr skal vi da savne deg? Tenk om noe hadde vrt galt, hvordan ville vi visst det?" som de hjemme sier. Det ligger noe i det. Men nr kvelden ender med hysteri og grting, p grunn av en kort periode uten dekning ... Jeg visste jo allerede at denne dagen ville bli, ... rar? En dag jeg godt kunne vrt foruten, men noen viktige erfaringer er jo gjort. Jeg m passe p at de hjemme ikke fler de har mistet kontroll og fler seg hjelpeslse. Jeg m kunne leve uten ha dem i bakhodet mitt hver dag, men huske dem.

FOR en dag det har vrt. Jeg flte bare for skrive det ned, fortelle historien min p en mte. N har jo alt roet seg, s jeg tar en velfortjent god natt svn.

M.

28.08.2012

Det frste jeg mtte nr jeg vknet i dag, var en hodepine som bokstaveligtalt slang meg tilbake i sengen. Det skulle bli min andre skoledag, men s langt kom jeg aldri. S jeg ble liggene i sengen, og angret for hvert sekund som gikk at jeg ikke var p skolen. Men hodepinen er fortsatt ikke over. S skole i dag var vell aldri noe lure p.

Nr jeg da l i sengen, ringte selvflgelig mamma. Hun var kjempe nygjerrig p hvordan dagen min hadde vrt, s dere kan tenke dere hvordan det var fortelle henne at jeg l hjemme fra skolen og var syk. "Hvis du dropper ut av skolen n kjre deg, blir jeg kjempe skuffet." S kom Pappa p besk, (planlagt for lenge siden, han instalerte brannalarmer i leiligheten) var han kjempe bekymret og lei seg. Han trodde ogs da at jeg skulle droppe ut av skolen. Angret jeg p at jeg ikke dro p skolen i dag, JA, men jeg var jo fortsatt syk.

Jeg skjnner at foreldrene mine er bekymret, men jeg har jo ikke en vane og ikke dra p skolen! Det har vrt masse p gang her de siste to mnedene, hvor jeg har hatt vondt i magen og nerver til fingerspissene hver dag. S at jeg sitter med en hodepine som fles ut som om en hammer slr meg ihjel, er kanskje ikke s veldig rart. Men med drlig timing da, selvflgelig.

Jeg har masse jeg fler jeg m fortelle deg, men det for jeg ta en annen gang.

Det jeg sitter igjen med n da, er flelsen av at jeg har skuffet foreldrene mine etter alt de har hjupet meg med. Jeg vet ikke hva jeg skal si til dem, for jeg vil ikke sitte her i Oslo og ikke fortelle dem hva jeg fler. Men samtidig syns jeg at de allerede skal vite det fra fr av. Men, det har ogs gjort at jeg har motivation til presse meg mer, og ikke gi opp. Jeg har jo ftt se hvordan foreldrene mine reagerte p en dag hjemme fra skole pga sykdom. Det har aldri vrt noe sprsml om jeg skal droppe ut for meg. Bare vent og se, jeg skal sitte igjen om tre r med en utdanning!

S, jeg er bare en annen jente med sine problemer, men dele det med noen som ikke dmmer og vet hvem jeg er fles ganske godt.

Men n legger jeg meg, skal jeg bli frisk og kjre p s trenger jeg litt svn.

Vi snakkes.

M.

Les mer i arkivet Desember 2012 November 2012 Oktober 2012
hits